Detaljene betyr alt for de ivrige båtbyggerne som setter hverandre stevne på «vevloftet» hver tirsdag. I time etter time sitter de fordypet i hvert sitt prosjekt. Noen rehabiliterer ei gammel skute, andre bygger den opp helt fra bunnen av. For de fingerferdige er ingen oppgave for liten. Du skal holde tunga rett i munnen når du limer, snekrer eller former fuktige spant i miniatyrformat.
– Men latteren sitter løst, vi har det også utrolig moro sammen, understreker modellbåtlagets leder, Mathias Hansen.
Han er selv i gang med å bygge ei skøyte helt fra bunnen av.
– Jeg fant en tegning, som jeg bestemte meg for å følge, forteller han.
Helt enkelt er det ikke, men er man tålmodig nok går det bra.
Kai Andersen og skøytekutteren Kaia
Kai Andersen jobber med å rehabilitere hytta på en skøytekutter han har fått.
Kaia, som hun kalles, er delvis innredet.
– Jeg har planer om å gjøre henne fjernstyrt, men akkurat nå kler jeg om hytta, forteller Kai.
Det sirlig ordnede verktøyet forteller at her sitter det en ordenskar.
– Ja, sånn må det være, konstaterer Kai og kaster et ertende smil i en annen retning av rommet.
Med så mange objekter som modellbåtlaget har på «beddingen» til enhver tid er det kanskje ikke alltid like enkelt å holde orden over alt.
Knut Erik Boland bygger en modell av Osebergskipet
Knut Erik Boland jobber med en Osebergskipskopi i skala 1:50.
– Fascinasjonen ved modellbåtbygging er at du kan drømme deg helt bort og bygge båter du aldri ville være i nærheten av å bygge eller eie i det virkelige liv, sier han.
Selv setter han ekstra pris på byggingen fordi det innebærer et bra samarbeid mellom hjerne og fingre.
– Her får du brukt begge hjernehalvdelene hele tida, noe som bidrar til bedre balanse, mener han.
At fingerferdighetene vedlikeholdes er også positivt.
– Hvis resultatet skal bli bra nytter det ikke å slurve. Her betyr detaljene alt, fastslår Knut Erik.
Bjørn Brekke koser seg med å bygge en modell av polarskuta Maud.
Bjørn Brekke er lagets eldste, men for tida også ferskeste medlem, med ei fartstid på bare ett år.
Brekke bygger en kopi av Maud, Roald Amundsens velkjente polarskute. Byggingen foregår etter tegning.
Brekke forteller at valget av prosjekt ikke er helt tilfeldig.
– Jeg har et barnebarn, Mads, som bor i Asker. Han fulgte spent med da Maud i 2018 ble slept hjem til Vollen, der hun 101 år tidligere første gang ble sjøsatt.
Skuta hadde i mellomtiden ligget 85 år under vann i Nordvestpassasjen.
– Da oldemor sto her og fulgte med på sjøsettingen i 2017 var hun ni år. Nå er jeg ni år, og her står jeg og følger med på hjemkomsten. LItt av et sammentreff, konstaterte niåringen, og bestemte seg for å bli polforsker, smiler en stolt bestefar.
