Kystvakt

Sandefjords maritime vikingtid

I denne artikkelen foretar Ivar Otto Myhre en oppsummering av hva vi til nå vet om hvordan det så ut rundt Sandefjord i vikingtiden.

I denne artikkelen foretar Ivar Otto Myhre en oppsummering av hva vi til nå vet om hvordan det så ut rundt Sandefjord i vikingtiden. Han tar utgangspunkt i en artikkel av arkitekt Roar Tollnes (Vestfoldminne for 1979) og en art. av konservator Per Thoresen inntatt i bygdeboka for Sandar bind II. Så går han videre, og tar med den nye informasjonen som fremkom i Jan Bills foredrag om Heimdalutgravningene og de foreløpige resultatene av funnet av en by fra vikingtiden på Heimdaljordet i Gaia-hallen i 2012. 

Artikkelen ble først publisert i KYSTVAKT 1-2017

Tidligere visdom

Artikkelen til arkitekt Tollnes tar for seg de fysiske endringene som har funnet sted siden vikingtiden i Sandefjords maritime nærhet. Han redegjør for den landhevingen på 2.5-3 meter som har funnet sted siden tidlig vikingtid på 800-tallet e.kr. Tollnes var i sin tid med på utgravingene på Kaupang og høster mye kunnskap derfra, og han har laget et meget interessant kart over gårdsgrensene og strandsonen på 800-tallet som gjengis her. Tollnes viser også til den siste gangen sagaen beretter om at en Viking hær har seilt gjennom sundet på nordsiden av Kamfjord-gården (Stiflesund), videre sundet mot Lahellefjorden og til slutt sundet mellom Engø og Årø. Det var i 1207 under kampene mellom Baglere og Birkebeinere hvor sistnevnte klarte å stikke av fra Baglerne, som lå i Stavern,  ved å seile gjennom sundene og komme raskt til Tønsberg , hvoretter det så ble samlet en hær.    

På kartet har Tollnes tegnet inn gårdsgrensene og det er ved å følge disse man kan se hvor leia har gått på grunn av den gamle rettsregelen om at grensen mellom to eiendommer som grenser til hverandre ved et sund eller bekk følger den såkalte «djupålen». Dette er fremdeles norsk rett. 

I likhet med mange andre forfattere har Per Thoresen lurt på bakgrunnen for plasseringen av Gokstad-haugen og Gokstad-høvdingens grav. Har det vært et senter her i vikingtiden? Thoresen tar for seg gårdsnavnene i området og viser blant annet til at prof. Halvdan Koth forbinder navnet Lahelle med opprinnelsen til de gamle norske byene. Lahelle ligger i nær tilknytning til gårdene Freberg (Frøyas berg), Gjekstad og Gokstad. Disse gårdene må av flere grunner ha dannet et viktig lokalt sentrum i vikingtiden. Lahelle må ha vært det betydeligste laste- og lossestedet i området med sin plassering i nærheten av den  indre leia. Den eneste tilsvarende lasteplass som utviklet seg til å bli by, var Konghelle( i dag Kungälv) i det gamle, norske landskapet Bohuslän.

Husebyar

Per Thoresen er inne på nærheten mellom Gokstad-haugen og gården Huseby på Vesterøya, en gård som i vikingtiden var en sjøgård på grunn av at Vindal-bukta den gangen gikk helt inn til gården. 

For en del år siden ble det forsket en del på tilsvarende beliggenhet for gården Huseby i Tjølling, beliggende litt nord for Kaupang. Her like ved gårdsanlegget ble det også funnet spor av et Langhus fra vikingtiden. Var det en sammenheng mellom denne Huseby-gården og viking-byen på Kaupang? Er det en tilsvarende sammenheng mellom viking-byen på Heimdal og Huseby-gården ved Vindal-bukta, en liten seiltur unna? 

Det har lenge vært kjent at gårder med navnet Huseby har hatt en særlig funksjon knyttet til konglige embetsmenn. Særlig i Sverige er dette dokumentert gjennom lovgivning som knyttet Husebygårdene til kongelige embetsmenn. I Norge er det 47 Huseby-gårder som man regner med har hatt funksjon som kongelig administrative senter. De er jevnt spredt ut over landet og har hatt sentral beliggenhet i sine områder, som regel ved tingsted eller andre viktige steder. Det er derfor ikke usannsynlig at Huseby i Tjølling og Huseby på Vesterøya har hatt funksjoner med kongelig tilsyn av henholdsvis Kaupang og Heimdal. Kongene var raske til å innkreve skatt fra handel. I motsatt fall er plasseringene svært påfallende når en vet hvilke funksjoner disse gårdene har hatt. 

Ny viten

Ser vi på kartet til Tollnes, ser vi at det stemmer med strandlinja der hvor handelsplassen på Heimdal er gravet ut. Her må det tas noe hensyn til at Hasle-bekken eller Gokstad-elva, som den også er blitt kalt, ble lagt om ca. 1927 og løpet flyttet til øst-siden av jordet. Det opprinnelige utløpet lå på vestsiden like ved der utgravingen tok til. Dette har nok endret landskapet noe. Det er fremdeles mulig å se grusen som har hopet seg opp i osen. For den viktige vannforsyningen til kaupangen er det også naturlig at det var her bekken lå. 

Hva ville salige Tollnes og Thoresen og andre ha skrevet dersom de hadde vært klar over resultatet av utgravingene på Heimdal?  Alle som har undret seg over hvorfor Gokstad-haugen er lagt der den ligger, ville fått en ny og naturlig lokaliseringsfaktor med denne byen. Denne byen forklarer også en del av det gravgodset som ble funnet i Gokstad-skipet, blant annet ryttermedaljongen som forskerne i mange år har grublet på, dette på grunn av at den virker unorsk i motsetning mange av de andre gjenstandene i haugen. Men Jan Bill fant arabiske mynter på Heimdal fra 800-tallet og mange andre gjenstander fra fjerne land. Det er da ikke unaturlig at høvdingen som kanskje eide jorden der byen lå også fikk med seg en del slike gjenstander i haugen. Men mest interessant i den forbindelse er dog påfuglen som ble funnet i haugen. Påfuglen finnes ikke naturlig i norsk fauna og har helt sikkert blitt innført fra Østen et eller annet sted. Også brettspillene i haugen må være importert, antagelig også gjennom byen på Heimdal.

Ville Thoresens teorier om Lahelle endret seg dersom han hadde vist om byen på Heimdal? Sannsynligvis ikke, men han ville ha fått større klarhet i beliggenheten til denne lasteplassen som altså ikke utviklet seg til en by. Sannsynligvis har Lahelle overtatt funksjonen til byen på Heimdal da sundene grodde igjen. Siden navnet Lahelle er svært gammelt kan stedet ha vært lasteplass også tidligere i forbindelse med lavbrekket over til Lahelle på innsiden av Gjekstadåsen. Men det var nok først og fremst framveksten av Sandefjord som by der den nå ligger som førte til at Lahelle ikke utviklet seg til en by. De første kildene vi har om det nåværende Sandefjord stammer fra tolldokumenter fra ca. år 1250. Da var trelast-eksporten fra munningen av Rukla-bekken i gang, og stedet Sandefjord begynte å ta form til erstatning for vikingbyen på Heimdal.

Siste ord er helt sikkert ikke sagt om utviklingen av det maritime Sandefjord i vikingtiden. Mer utgraving og ny teknologi kan gi nye svar, og enda er det en del problemer knyttet til mannen i haugen. Hvem var han og hvor bodde han?       

Når Jan Bill har forsket ferdig på materialet fra utgravingene, vil han av Sandefjord kystkultursenter bli invitert til nytt foredrag i Gaia-hallen.

 

 

Kontakt oss

Gokstad Kystlag

Framnesveien 5, 3222 Sandefjord

Kontortid

Man-, ons- og fredager fra kl. 11 – 13.

Tlf: 45 81 62 86

Epost: post@gokstadkystlag.no

Fra Instagram

No images found!
Try some other hashtag or username

Copyright © Gokstad Kystlag 2018. Utviklet av DigitalVenue.