Det er fortsatt litt igjen av årets båtsesong. Kystlagets leder Yngvar Halvorsen er også primus motor for registreringen av gjenværende fortøynings- og varpefester i Sandefjord. Han oppfordrer nå medlemmene til å bidra denne kulturminnedugnaden: – Om du kjenner til et slikt feste er det fint om du kan fotografere det og sende dokumentasjon til meg, sier han.
Det finnes ifølge Yngvar Halvorsen syv hovedtyper av fortøynings- og varpefester i Norge:
- Ringbolt. Stolpe med hull, og ring i hullet
- Stolpe med hull, og lenke med flere ringer
- Kryssholt
- Kryssholt med ring
- Helsmidd T-bolt
- Helsmidd T-bolt med ring
- Varpestolpe/jernstang
Se eksempler på fortøynings- og varpefester
Kan lages på flere måter
Det finnes flere fremstillingsmåter når det gjelder bolter og ringer.
– Ringen kan være ferdig smidd på forhånd. En relativt lang ”stang” varmes da opp, bøyes rundt ringen og ”smis” sammen til en bolt (hvor ringen er tredd inn i øyet), forteller Yngvar.
En annen måte går på at en ”ferdig” solid bolt blir gjennomboret ved hjelp av en dor. Gjennom dette øyet tres den ”nesten ferdige ringen”. Deretter smis (sveises) ringen sammen. En T-formet bolt settes ned i det ferdige hullet gjennom en på forhånd ferdig ring. Selve T-en har så lang gjennomgående tverrstang at ringen ikke kan fjernes fra stedet.
– Disse ble tatt bruk fra cirka år 1800, som en standardutførelse. En enkel solid bolt satt langt nok ned i fjellet er ganske vanlig, sier Yngvar.
Det er avgjørende at de er kraftige nok til å tåle bøyningspåkjenningen hvis fortøyningen festes høyt opp på bolten.
– En meget vanlig type er en T-bolt uten ring. Disse finnes i mange dimensjoner og Tverrstangen kan sitte ”helt på toppen” (smidd fast), eller den er tredd gjennom et hull og festet forsvarlig der.
Verdifullt festemateriale
Hjelpemiddelet til å lage et hull i solid fjell var vanlig minebor og feisel samt krutt! De boret et dypt nok hull på litt mindre enn en tomme diameter og fylte det med krutt. Etter første sprengning ble hullet rengjort og fylt på nytt. Noen hull er firkantet. De har boret fire hull og så sprengt med krutt.
De først nedsatte ringene var festet med bly.
– Men «landalmuen” stjal blyet og Friis sto bak den kongelige plakaten angaande Straf for at beskadige Skibsfortøyningsringe, Varpestolper og andre Mærker til Skibsfartens Sikkerhed. Bestemmelsen er sted- og tidfestet til Fredriksberg Slot, den 15.de juli 1801. Hvis man ble knepet i å øve hærverk på fortøyningsringene kunne dette medføre en straff på tre til fem års tukthus for menn og tre til fem års forbedringshus for kvinner!
Målt i Alen og Kvarter
Etter hvert ble jernboltene festet til fjellet med smeltet svovel iblandet fin sand.
– Mange steder har det vært vanlig å male en ”blink” på fjellet inntil bolten. Det var Friis som hadde ideen også til dette tiltaket, opplyser Yngvar.
Friis foreslo at det på fjellet ved ringen ble malt med hvit oljemaling en: Cirkel som en Ring der i Ytterkant strekker sig ¾ Alen og Malingen ½ Kvarter bredt. I midten av ringen og rundt ringens ytterkant ble det gjerne strøket med tjære eller sort maling.
Hva skal du hjelpe til med?
Den som ønsker å bidra til kystlagets registreringsdugnad kan benytte vedlgte registreringsskjema
Etter utfylling sendes skjemaet til yngvar@sfjbb.net .
– Det er viktig at du på skjemaet noterer alt du ser på og ved festet. Sitter det i et rundt eller firkantet hull, er det malt en sort og hvit ring ved feste, vet du noe om festet fra før, for eksempel om det ble brukt til hvalflåten, seilskuter etc. Er festet støpt fast eller festet med jernkiler, ser det gammelt ut, er det i stykker, er det smidd.
Spørsmålene er flere enn Yngvar klarer å formulere. Svarene likeså.
– Det viktigste er at vi får flere aktive øyne i fjorden. Sammen kan vi klare å skaffe en ganske god oversikt over disse kulturminnene, avslutter Yngvar Halvorsen.
