Infolaget

Viknes i Europa – våren 2014

Her kommer de første reisebrevene fra Magne.

28. februar 2014: Endelig er vi i gang igjen. Vi dro fra Kjerringvik kl. 4 på morgen og var nede i Port St. Louis kl. 14.00. Båten sto på den samme plassen, og alt ser ut til å være i orden. Alt var stablet opp inne i båten og det første vi måtte gjøre var å få alt ut, fylle på vann, koble på strøm og koke kaffe.

Båten er jo ganske skitten, så planen er å vaske, bunnmale og skifte sink-anoder. Oljen på motoren må også byttes, og etter avtale med det lokale verkstedet skal det skje på mandag. Det vil si at sjøsetting ikke kan skje før på tirsdag. Det å bo i en båt som står på land byr på noen utfordringer. Vi trenger en lang stige for å komme om bord, alt vannet fra vasker må gå i slanger ned i en kum, de er ganske nøye på slikt her. Vi spiser frokost om bord, men middag kjøper vi på en kafe her i havna, og der er maten ganske bra.

Alt er grønt her nede, og våren har kommet; det er deilig med sol, men det blåser en del, og alle seilbåtene rundt oss blafrer med stagene og bråker en god del.

Hilsen Magne

 

4. mars

I går våknet vi opp til en deilig sol, men nok en dag med veldig kraftig vind. Vi hadde bestilt sjøsetting av Sinbad til kl. 11, og vi hadde litt å ordne med først. De kom og hentet båten presis, og det hele var gjort på en halvtime. Dette er noe de kan. Vel på vannet var det bare en liten prøvetur, og så var det å fortøye, for vinden var på liten storm. Det er helt flatt her, og levenet fra vinden og alle mastene til seilbåtene gjør det vanskelig å snakke med hverandre. Vi blir liggende til i morgen, og da vil vi prøve å kjøre opp elva til byen Arles, hvor VNF har et havnekontor og vi kan få kjøpt en månedsbillett som gjelder på elver og kanaler i hele Frankrike. Temperaturen her er ca. 5 grader om morran, og så går det opp til 15-16 på dagen, og det går godt an å sitte ute bak i båten og nyte sola. Et par dager nå har jeg også ligget på sofaen ute og ”ladet” batteriene. Vi spiser middag ute hver dag, men nå må vi kjøpe inn litt å ha i kjøleskapet i tilfelle vi ikke finner noe sted å spise.

Hilsen Magne

 

5. mars

I dag våknet vi til strålende sol, stille og deilig. Vi tok farvel med Port Napoleon og la i vei. Dette er et stort område med våtmark, og det er gravd kanal og merket med staker. Når vi kjørte sto det  svaner og flamingoer på bunnen rundt oss.

Turen fra opplagsplassen og rundt til selve havna tok ca. en time, og det er der porten inn til elva Rhône er. Vi måtte handle inn mat og diverse, og porten hadde åpning ved 13-tiden. Vi tok kontakt på VHF, og de sa at de skulle åpne for oss, men det varte og det rakk. Siste åpning skulle være 16.45 –  og da åpnet de. Da det er fire timer opp til neste by i elva som er Arles, måtte vi legge til på andre siden av porten for natta. Det har også blåst opp igjen, så det var nok like greit. Port St. Louis har vært en ganske stor havneby en gang, men er nå redusert til en turist og fiskerby som er temmelig tom om vinteren.

Hilsen Magne

 

6. mars

I går kom vi endelig av gårde fra Port St. Louis og oppover elva. I starten var det rolig, men strømmen økte på etter hvert. Strekningen opp til Arles er ca. 40 km, og vi brukte 4 timer. Planen var å gå i land og betale for fritt leide på kanaler og elver, men det var bare en liten brygge der, og den var opptatt av fiskebåter. Så vi dro videre og ned en sideelv som heter Petit Rhône, altså lille-Rhône, som går sydover og ut i havet lenger vest. Elva har en sluse som går til en kanal som heter Canal du Rhône a Sete. Den er 99 km lang, går syd vest og møter Canal du Midi, som er vårt mål. Vi skal overnatte i en liten provinsby som heter St. Gilles. Det er koselig gammel by, og på våren driver de med tyrefekting i gatene her. Forskjellen fra den spanske sporten er at oksen ikke blir drept, og det er jo beroligende. Det er godt og varmt, og så er det palmer her; det står en rett foran båten, og den får dere bilde av en dag.

Hilsen Magne

 

7. mars

Vi er på vei sydvest på en 99 km lang kanal, og farten er godt under 10 km/t. Rundt oss er det bare siv og busker. Dybden er under 2 meter hele veien, så det er bare å holde tunga rett i munnen. Området her heter Camargue. Det er store våtmarksområder på begge sider, små sjøer med forbindelse til havet og veldig mye fisk. Det hører også til Frankrikes rike områder for muslinger. Her er store gressområder på hele 800 km2, hvor store deler er avstengt for publikum. Området er stoppested for trekkfuglene som flyr mellom Europa og Afrika.

Vi har begynt å lage middagen om bord nå; det er jo sommer når det går an å grille igjen.  Vi har med oss en såkalt Cobb-grill, hvor vi bruker en stor brennbrikke i stedet for kull. Cobben kan brukes bak på plattformen, og da slipper vi å gå i land. Nå har jeg gått over til kortermet skjorte og begynner å bli brun på armene, så jeg tenker nok litt på dere hjemme akkurat for tiden.

Hilsen Magne

 

8. mars

Dere vil få flere dagbøker på en gang nå. Vi er uten nett, og vi klarer ikke å få fylt på ny kapasitet.  Havnene her har ikke noe nett.  Det ser ut til at vi må til en større by for å få dette ordnet.

Vi har kjørt en drøy mil sakte på kanalen til byen Aigues-Mortes, som betyr ”Det døde vann”.  De utvinner havsalt her, og syd for byen er det hele fjell av det.  Selve byen har beholdt den gamle bymuren i sin helhet. Hver av sidene er over 500 meter og har flere store tårn, og alt er bygget fra 1240 og ferdig på 1400 tallet.  Han som startet byggingen het Louis IX som senere ble Saint Louis. Byen har blitt værende bak muren, og de sier at den beskytter mot vinden.  Vi er nær havet, og det er en stor flott havn her, men altså intet nett. I dag stenger alle slusene her i syd for reparasjon og åpner igjen den 20. Vi må finne oss et bra sted å ligge. Noe får vi nok bevege oss, for det er bl.a. en ganske stor sjø i syd, og bare her er det flere havner.

Hilsen Magne

 

9. mars

Etter å ha passert byene Carnon, Palavas og Frontignan, har vi kommet til Sete, som er en større by.  Vi måtte legge til ved en jernbanebro, og her går det tog hele natta.  Kanalen vi har kjørt er gravd ut i grunne sjøer, og det er vann på begge sider.  Her er det masse flamingoer, og de er lyserøde. Sant nok er det slutt på akevitten, og jeg har gått over til Ouzo til morrakaffen, men det får nå være måte på.  Det er små steder langs kanalen med små hytter og tett med småbåter. Dette er saltvann, det er helt klart, og det er masse blåskjell og andre muslinger.  Det drives stort med bunngarn som er hengt opp i påler, og så bruker de masse ruser med veldig fine masker.  De driver sitt fiske fra små båter, og selv om de tar både fisk og muslinger, er ikke fangstene veldig store, så det må være god fortjeneste på dette. 

Sete er en by med mange kanaler, og god oversikt får man hvis man klatrer opp et 180 meter høyt fjell, St. Clair-klippen. Da kan man se hele denne gamle middelalderbyen, men vi skal videre til Agde.

Hilsen Magne

 

10. mars

Hei.  Vi forlot Sete og kom ut i en stor sjø, som på tross av at den ligger adskilt fra havet, er saltvann. Her er store østersfarmer og ganske grunt, bare ca. 7 meter på det dypeste.  Det tar et par timer å kjøre over, og da møter vi Canal du Midi.  Kanalen er 240 km lang, har 61 sluser og ender opp i Toulouse.  Canal du Midi er kjent for sine store trær langs bredden.  Sykdom har gjort at de kuttes ned, men her i starten står det ennå noen igjen, og det er en merkelig følelse å kjøre båt under dem.

Slusa vi ligger ved her er helt rund og har tre porter. Det er fortsatt litt kaldt om natta, men på dagen og i sola blir det fort 25 grader.  Vi har ennå ikke begynt med shorts.

Hilsen Magne

 

11. mars

Hei igjen.  I dag har vi ligget helt stille.  Det viser seg at for å kunne kjøre slusene må man melde fra dagen før man vil passere.  Det er jo ikke så enkelt når man ikke snakker språket, men nå er vi klarert for neste dag.  Vi har ombestemt oss, vi ønsker å reise lenger opp du Midi.  Vi ser etter en havn med strøm, wc og vann.  Dagen i dag har vi brukt på å få tak i denne vignetten vi trenger for å kunne kjøre i Frankrike, og så har vi vasket litt på båten, handlet inn mat og slike ting.  Når vi ligger to netter slik som nå og er uten strøm, bruker vi et lite aggregat som vi kjører litt om kvelden.  Det har blitt mye kaldere nå, 2-3 grader om natta og 10-12 om dagen og litt disig.  De melder også ganske mye vind, og her ute ved kysten er det ganske flatt, så derfor vil vi kjøre litt inn mot fjellene. Nå er det en uke til den store elva åpner for trafikk igjen, og da vender vi nesa hjemover igjen.

Hilsen Magne

 

12. mars

Nå har vi kjørt ca. 40 km inn i Canal du Midi. Du Midi er verdens eldste og antagelig den mest kjente av alle vannveier. Byggingen ble begynt i 1663 av en kjent ingeniør som het Pierre Paul Riquet. Den skulle koble sammen Middelhavet og Atlanterhavet.  Fra Atlanteren går elva Garonne opp til byen Toulouse.  Der starter Canal latéral à la Garonne (Canal de Garonne) og går så over i Canal du Midi, som går ut i en stor innsjø rett ved Middelhavet.  På sin vei til havet går den i en dal mellom Pyreneene og de såkalte ”Black Mountains”/Les Montagnes Noires. 

Du Midi er kjent for sine store trær langs bredden, ovale sluser og gamle buede steinbruer.  Noen er bare 3,3 meter høye.  Til her vi er nå, har vi kjørt 16 sluser, og ett sted var det 6 som hang sammen og tok oss opp 13,6 meter.  Vi ligger nå i en liten by som heter Colombiers. Her er en ganske stor havn, og vi blir nok liggende her til mandag, for da, har vi fått beskjed om, åpner alt for sesongen.  Det er fortsatt sol og deilig på dagen, men ned mot null på natta.  Det som er på planen nå er å få vasket både seg selv og båten.

Hilsen Magne

 

13. mars

Hei, vi ligger fortatt på den samme plassen, og bare koser oss.  Dagene går med til å se seg rundt.  Et par kilometer opp i kanalen er det en tunnel.  Den er ca. 160 meter lang og i motsetning til de andre tunnelene vi har vært i hadde ikke denne noe lys inni. 

På grunn av sykdom driver de og hugger trærne langs kanalen.  Disse er veldig gamle og ganske store, flere har en diameter på rundt meteren.  Når et tre skal ned, ligger det en stor lekter med kran på og holder treet, så det ikke skal falle over kanalen.  Det er bare ca. 10 meter mellom hvert tre, så da er det lett å tenke seg hvilken jobb det er når det er 270 km kanal med trær på begge side.

Her i denne havna skulle det være alle fasiliteter, men dusjene er ute av drift, og dieseltanken er tom, og når vi skulle ha ca. 500 liter, så vi har fått oss et problem.  Det er en fyr her som sier han kan komme med diesel på et fat, men noe risiko er jo det.  Alternativet er å hente i 2o lites kanner på nærmeste bensinstasjon som er to kilometer unna.

Hilsen Magne

 

14. mars

Som jeg fortalte i går så har vi et problem med å få tak i diesel. Her vi ligger skulle det være et tankanlegg, men de er tomme og blir ikke fylt opp før på onsdag. Vi har tatt noen telefoner litt rundt omkring, og det er ikke noe diesel å få tak i. Vi har prøvd tankbil, og det nærmeste vi kom var en tvilsom Marokkaner som kunne levere noe fra en tank som også var tvilsom, så vi lot det være. Det er en bensinstasjon to kilometer herfra og jeg har syklet seks ganger frem og tilbake med 20 liter på bagasjebrettet. I hele går klarte jeg å få 160 liter på tanken, men behovet er jo 500 liter, og vi var i kontakt med turistkontoret for du Midi og har satt dem på saken. Vi truer jo med å skrive dårlig om båtturisme her når det ikke er mulig å få fylt diesel. Det er fortsatt sol og deilig her, jeg er oppe ved åttetiden og koker kaffe, skriver dagbok, går en runde, vasker litt på båten og sitter bak og leser bøker. Jeg er i ferd med å rake opp for lesestoff, og driver og sjekker ut muligheten for å laste ned bøker fra nettet.

Hilsen Magne

 

15. mars

I dag er det lørdag, og det er mer folk ute på de små kafeene rund oss. Det blåser ganske kraftig og vinden er oppe i storm i kastene. Sinbad ligger inneklemt mellom to store og tunge stålbåter, men det beveger seg en del allikevel. Sverre har brukt noe tid på å prøve å finne en plass som de har diesel, og planen nå er at vi skal prøve et par steder her på kanalen, og lykkes ikke det kjører vi til en by, og leier en bil og henter diesel i kanner. Hele båten er nå rengjort og alt er klart til turen oppover den store elva Rhone. For de som følger med på kartet så er målet vårt Chalon-sur Saone, her dreier vi vestover mot Paris. Spisevanene våre er nok helt noe helt annet enn de Franske, restaurantene de stenger jo på ettermiddagen og åpner igjen om kvelden, og da har vi gått hele dagen siden frokost og er sultne. Det blir til at vi lager middagen om bord, og da bruker vi et fat av aluminium, har poteter og grønnsaker oppi der sammen med pølser, biff eller noe annet, og setter det hele på Cobben bak på båten. Det ryker jo litt i starten og naboene glaner på oss og lurer på hva vi river med.

Hilsen Magne