Infolaget

Viknes i Europa – våren 2014

Her kommer flere reisebrev fra Magne.

(17.-31. mars)

17. mars

Nå har vi kjørt ut av Canal du Midi. Da var det slutt på runde sluser, store trær over kanalen og veldig grunt vann. Vi fikk et tips om at det var diesel i en havn midt på denne store sjøen som vi måtte over. Der var det bare pumper for bensin, der fikk vi tips om at det var diesel i en fiskehavn i byen Frontignan. Kanalen vi kjører i går gjennom byen, så vi fortøyde og jeg tok sykkelen ned til kysten for å sjekke, men fiskerne visste ikke om noe diesel, de kjøpte den i kanner på sin lokale bensinstasjon, husk her er det ikke noe som heter diesel uten avgift som vi har hjemme. Vi er nå i stadig kontakt med turistkontoret som også prøver å hjelpe oss. Alle er like overrasket som oss at det ikke finnes noe sted å fylle her, som det er så mye båtturister. Vi kjørte sammen med en tysker og en engelsk båt og de hadde heller ikke funnet noe vann. Her i Frontignan er det en bensinstasjon rett oppe i byen, og det ser ut til at vi blir nødt til å ta ombord diesel i kanner.

Hilsen Magne

 

18. mars

Vi ble liggende i Frontignan hele dagen. Her er nemlig en bro som åpner opp bare en gang om dagen, og det er klokka 16. Vi benyttet anledningen til å oppsøke turistkontoret, og der kunne de fortelle at hvis vi kjørte ut i Middelhavet så var det en fyllestasjon litt opp langs kysten. Her var det også en stor båthavn, så nå ligger Sinbad og skvalper i blått Middelhav. Det begynte å blåse kraftig, og det ble såpass at de måtte ut med redningsbåten og hente inn en seiler. Nå har vi fylt opp med diesel og vann, så nå skal det holde opp den store elva. Vi har også vært på kontoret til VNF og de bekrefter at alt vil være åpent på fredag, og da blir det å begynne på turen hjemover. Jeg ble såpass inspirert av dette at jeg fant fram sveivegrammofonen og spilte litt Kari Disen, Jens Book Jensen og Bill Haley. Sverre filmet litt og det ble riktig så koselig på kvelden. Det er lyst til klokka 19 nå og det går an og sitte litt ute selv om det blir litt kaldt etter at sola har gått ned.

Hilsen Magne

 

19. mars

Etter å ha overnattet ute i Middelhavet, kjørte vi igjen inn i Canal du Rhone a Sete. Den bringer oss østover tilbake til elva Rhone. Vi stoppet i byen Aigues Mortes for å proviantere mat og nødvendige ting. Nå måtte vi kjøpe inn mat for noen dager for når vi kommer ut i elva blir det mye vanskeligere å få tak i det vi trenger. Vi har ryggsekker og sykkel med bager, men det er jo som regel et stykke å gå, og noen ganger sier Sverre at vi ”handler som gamle kjerringer”-  uten sammenligning for øvrig. Det begynner å bli mer trafikk på kanalen nå, vi møter stadig på andre båter og det er godt å vite at vi ikke er alene. Det er godt og varmt på dagen nå og et par dager nå har det vært over 30 grader i sola, og alle luker i båten står oppe. Vi er også spent på strømmen i elva, men de signalene vi har fått sier at det ser greit ut. Jeg har kjøpt meg et litt begrenset nett sånn at jeg får sendt dagboka og lest litt i avisene, nyheter er jo bare på fransk, og det er ikke min sterke side.

Hilsen Magne

 

20. mars

I  dag har vi kjørt Canal du Rhone a Sete fra Aiques Mortes til St. Gilles. En strekning på ca 25 km. Mortes er jo byen med muren rundt som jeg har beskrevet før. Kanalen er på dette strekket gravd ut i et stort våtmarksområde. Vi kjører med vann på begge sider og bare en stripe land på sidene. Det er her det er rosa flamingoer og det på tross av at sjåføren er helt edru. Ganske kjedelig i lengden det å bare kjøre rett frem i 10 km fart. St. Gilles derimot er en gammel og spennende by. Her er det til og med tyrefekting i gatene i tre dager. Forskjellen på den spanske sporten er at her blir ikke oksene drept. Det er bra med kafeer på fortauene, men det er enda litt utenfor sesongen. Nå er vi ganske nærme den store elva, vi skal bare gjennom en sluse, og så er vi i gang. Vi regner med et par lange etapper nå da elva har mest strøm på nedsiden av de nederste slusene.

Hilsen Magne

 

21. mars

Turen oppover starter med sideelven som heter ”lille Rhone”. Vi kjører den ca 20 km før vi kommer ut i den store Rhone. Den er ca 320 km lang og vi kommer ut på 279 km merket. Strømmen er ca 6-8 km mot, så vi beveger oss fremover med 7-9 km/t. Jeg hadde hørt at strømmen ble mindre bare vi kom forbi første sluse, og det stemte. Elva er litt større enn vanlig, men strømmen ble mindre og mindre. Vi kjørte forbi Avignon som ligger på 244 km merket og opp til det lille stedet Ardoise som ligger på 214 km merket. Planen vår er å kjøre opp til Chalon-sur-Saone, og ta av der og kjøre vestover. Her er fire kanaler som heter Canal du Centre, Canal du Loing, Canal lateral a Loire og Canal de Briare. Disse har Canal du Centre som fellesnavn og leder oss til Paris. Canal du Centre er i alt 324 km lang og har 156 sluser. Denne elva opp til Chalon tenker vi bare å kjøre, været er ikke så bra, og vi vet jo aldri hvordan det blir med strømmen. Vinden er også et problem, det kan blåse kraftig og da blir det stor strømsjø i elva.

Hilsen Magne

 

22. mars

Vi fortsetter vår tur oppover den store elva Rhone. Vi dro fra Ardoise på km 214, og har fortøyd i den gamle byen Viviers på km 166. Her var vi også på nedturen, og vi bestemte oss for at vi ville se mer av byen, men her er det ingen havn lenger, den er rett og slett tatt på land for vinteren. De er så redd for flom at alt blir tatt på land, båtene står på høye krakker på land, og huset med utstyr og slikt står på stylter. Vi som hadde gledet oss til en liggedag kan bare reise videre. Viviers har kirken Saint Vincent Cathedral plassert høyt, og har klart å beholde bebyggelsen rundt som er fra middelalderen. Vi har kjørt to sluser i dag, og den ene av dem heter Bollerne og er av megastørrelse, 220 meter lang og har en løftehøyde på 22 meter. Ellers har strømmen vært stri imot i hele dag. Elva er jo ganske bred, og det blir litt kjedelig å sitte og ratte en båt som hopper frem og tilbake i motstrømmen, ikke er det veldig mye å se på heller, ett og annet stort kraftverk, og en og annen liten by seiler forbi.

Hilsen Magne

 

23. mars

I dag har vi kjørt opp elva fra Viviers på km 166 og til Valence på km 112. Det betydde tre av disse store slusene, og ved den siste kom vi bak en av disse store cruisebåtene. Den var 110 meter lang, og det var bare så vidt plass til oss bak den i slusa. Det var blitt sent på dagen, og etter slusa var det enda 12 km å kjøre, og jeg vil helst ikke kjøre på elva i mørket. Vi la oss bak denne store greia, og vi vet jo at de kan sette opp stor fart, og det gjorde den. Den kjørte opp mot 20 km/t mot strømmen og da går det unna. Vi la oss bak, og endelig fikk jeg vist hva Sinbad er god for av fart. Her i Valence ligger vraket av den siste av de typiske slepebåtene som ble dratt fram av en kjetting på bunnen såkalte Chain tugd. De la kjettinger på bunnen av elva, og så var det en dampdrevet vinsj på dekket og så slepte båten med seg lektere. Den første var bygget i 1819 og hadde rute mellom Lyon og Givors. Vraket som ligger her er fra 1908.

Hilsen Magne

 

24. mars

Vi har kjørt fra Valence på km-merket 112 og til Sablons på km 60. Valence var ikke den plassen vi trodde, det var noe galt med strømmen til bryggene så vi kjørte videre. Midt i elva ved byen Gevans var det en stor flat stein og det har vi ikke sett før. Det sies at i 1248 da kong Louis IX seilte nedover elva til Nortes, og videre til Palestina for å hjelpe sultanen av Egypt som var tatt til fange der, stoppet følget hans ved denne steinen. Av politiske grunner ville de ikke gå i land, og derfor bestemte de seg for å raste her. De forlangte lokal vin og mat, og etter den historien heter denne ensomme flate steinen ”kongens bord”. Det er mer fjell rundt oss nå, og dermed også vinranker og flere store vingårder. Byen Sablons ble i 1840 tatt av en stor flom og mer enn 50 hus forsvant, og etter dette bygget man en voll mot elva. Det var også store flommer i 1856 og 1896 og da klarte byen seg. Vi har nå kjørt på elva i fire dager og planlegger et lenger stopp hvis vi finner en bra plass å ligge.

Hilsen Magne

 

25. mars

I dag har vi kjørt fra slusa ved Sablons km 60 og til båthavnen i byen Les Roches-de-Condrieu på km 41. Da ble det ikke lange turen, men vi stoppet her fordi det ligger en liten by på hver side av elva, og det er en fin havn. Vi har fått vasket alle klærne våre, og det er deilig. Her i Condrieu går det mest i vindruer, men byen er også kjent for sine flinke båtførere. I tidligere tider var det en skarp sving på elva her, og det skapte mye strøm og det gjorde det til at de som var båtførere herfra var regnet som gode. I ny tid har man rettet ut elva og der svingen var er det nå båthavn og et basseng for vannsport. Elva er fortsatt ganske stor og motstrømmen varierer. Langs breddene er det busker og trær, noe stor industri, et og annet atomkraftverk og en og annen liten by. Det er lite trafikk på elva, så å si ingen andre lystbåter enn oss, og to tre store lastebåter og en lang hotellbåt. I havnene er det fullt av båter, men det er tydelig at sesongen ikke er i gang enda.

Hilsen Magne

 

26. mars

Siste etappe på Rhone er fra Condrieu på km 40 og til Lyon på km 0. Vi passerte byen Vienne og det var her det for første gang ble bygget en steinbru over Rhone. Den ble bygget av den Romerske keiser Trajan. Denne konstruksjonen var helt unik for sin tid, og ble holdt ved like helt til midten av 17 hundre tallet da den kollapset i en flom. Etter det ble de brukt ferjer helt til midt på 19 hundre tallet da det ble bygget en ny bro. Vi er nå i Lyon og da er det slutt på elva Rhone. Den har sitt utspring bare et par mil nord for byen i et stort våtmarksområde. Elva La Saone renner ut her, og der de to treffer hverandre er det bygget en stor havn på over 180 dekar. Her losses mer enn 1 million ton med gods, og av det går ca 1,2 million ton med lekter, og det tallet øker. En enkelt lekter kan ta opp til 4 400 ton, som tilsvarer 220 trailerlass. Vi skal kjøre Saone opp 138 km og tre sluser til Chalon-sor-Saone, hvor vi skal kjøre vestover. Bildet i dag er tatt i Condrieu i båthavnen, og jeg lurer på om det kan være noe for vår lille havn i Kjerringvik.

Hilsen Magne

 

27. mars

Nå kjører vi på elva Saone. Vi skal opp 138 km, og i dag har vi kjørt 84 av dem. Vi har fortøyd ved en by som heter Macon. Lyon er Frankrikes nest største by etter Paris. Elva går rett gjennom byen og det er mye flott og se på. Gamle og spesielle hus, flotte broer, gamle slott og mye annet. Elva er smalere, det er mindre strøm og det er mye bebyggelse langs breddene, så det å sitte å kjøre båt i åtte timer går ganske greit. Sverre smører noen brødskiver midt på dagen, og så lager vi middag på kvelden. En tur rundt for å se oss om rekker vi også før det blir mørkt. Det er fortsatt ganske kaldt, på morran er det ned mot null, og selv om det er sol om dagen er vinden veldig kald og vi ser at våren ikke har kommet så langt her som nede ved havet. Båten går bra, det er ingen problemer så langt og det er en god følelse det at vi gjorde en stor jobb på motoren nede i St-Louis, da skal liksom alt være i orden. Vi bruker kartplotteren og bøker med kart og beskrivelse så vi ikke skal være noe i tvil om hvor vi er.

Hilsen Magne

 

28. mars

I dag har vi kjørt siste del av elva La Saone. Det var fra Macon på km 84, og til Chalon –sur-Saone på km 139. Det er godt å være ferdig med den store elva. Det blir kjedelig i lengden å kjørte lange dager uten at noe skjer. Siden vi forlot Middelhavet har vi kjørt over 500 km mot strømmen. Nå er det bare ca 500 km igjen bort til Paris, men dette er på kanaler og da går det mye saktere. Elva Saone fortsetter helt til Nancy hvor det er kanal opp til der Mosell starter. Vi er nå omtrent midt i Frankrike og nå kjører vi altså vestover til Paris og der dreier vi nordover igjen. Havna her er ganske bra, det er mer liv og røre her folk på bryggene, og noen å prate med. Folk kommer med ryggsekker og bager, det er tydelig at det er helg og at de skal på tur. Det har blitt mange fiskere langs bredden også, de sitter på sine stativer og lange stenger og fisker noen små fisker som ligner på sardiner. Sola har kommet, og det er varmt på dagen og kaldt på natten. Vi har på en vifteovn om natten, men det går an å sitte ute i teltet om kvelden. God helg. Og forresten barnebarnet mitt, Sander blir 16 år i dag gratulerer. Akk ja.

Hilsen Magne

 

29. mars

Endelig er vi ferdig med elva, vi har kommet inn på en flott kanal, det er svingete og smalt. Det er små byer og hus og gårder hele veien. Det er sykkelsti på begge sider og mye folk går og sykler. I det vi tok av fra elva var det en stor sluse med løftehøyde på 10 meter, og på de 30 km vi kjørte var det 13 sluser til. De var mye mindre og, noen av dem var selvbetjente, og på andre fulgte slusevokteren med fra sluse til sluse i bil. Hele systemet vi nå skal kjøre er 324 km langt og det er 156 sluser så hvis alt er som dette blir det bra. Det er vindistrikt her og kanalen vi er på krysser den søndre delen av Saone-dalen og  vingårdene her heter Burgundy vingårder. Vil noen følge med på karet heter byen her St-Leger-sur-Dheune, og vi blir til mandag. Vi har laget middag om bord hele uka og i kveld skal vi på en kebab sjappe å spise, det er bra med forandring. Det er en ganske søvnig by, og selv om det er lørdag er det stille. Bildet i dag viser innseilingen til kanalsystemet, og det er bra vi har elektroniske kart, ellers er det ikke like lett å finne hvor vi skal kjøre.

Hilsen Magne

 

30. mars

I dag har vi hatt liggedag. Det vil si at båten har ligget stille, ikke vi. Vi har støvsuget, vasket badet, vi har vært litt nede i motoren og sjekket litt. Vi har hatt problem med turtelleren, og vi tok kontakt med Jan i Vestfold Elektro-Diesel. Han kunne fortelle at det var en kontakt på motoren som kunne bli løs. Det stemte, og nå er alt i orden igjen. Vi måtte også stramme litt på reima til dynamoen. Jeg har også tatt meg en lang sykkeltur rundt i distriktet her. Det var mange som var ute på sykkel, så det er populært her. Jeg leser på boka til Jon Michelet som heter Skytteren, en sjøens helt. Dette er bok no. to av tre, og er på 600 sider. Da er det slutt på lesestoffet, og da sier Sverre at jeg må laste ned bøker fra nettet, men jeg vet ikke om jeg klarer å lese en bok på pc-en. Heldigvis kommer jentene snart ned, og da er jeg jo reddet for en stund. Kveldene er jo også blitt lysere nå, så behovet for lesestoff er blitt mindre.

Hilsen Magne

 

31. mars

I dag var det kjøredag på denne fine kanal du Centre. Det er tett med sluser her, og på ca 30 km gjorde vi 28 små sluser. Det fungerte sånn at slusevokteren fulgte med oss i bil fra sluse til sluse. I noen av slusene var vi alene, og da trakk vi i en snor og satte i gang systemet. Den høyeste slusa var 301 meter over havet og etter det har vi kjørt 9 sluser ned igjen. Byen her heter Montceau-les-Mines, og er en gruveby. Det var kull de gravde ut. Alt kullet ble fraktet ut med lektere, og havna vi ligger i har vært en stor lekterhavn. Det var enorme mengder kull som ble tatt ut, men det hele tok slutt etter krigen. Havna her ble bygget om i 1980 til lystbåter og byen lever nå av turister. Det er marked her lørdag og tirsdag og vi skal ligge stille i morgen så da så. Her er det så fint og mye å se på så vi gjør det sånn at vi kjører en dag og ligger stille en dag. På den måten får vi sett oss litt om. Fartsgrensen er 6 km/t. Og Sinbad kan ikke kjøre saktere enn 8 km/t, riktignok har jeg reduksjonsgear, men bruker jeg det kan jeg bare fri ut gearet, og kommer vi bak disse elvebåtene som omtrent ikke siger fremover blir min tålmodighet satt på en prøve.

Hilsen Magne